Kontrakts-garantier:
Garanti etter
Bustadoppføringslova
Garantier etter Bustadoppføringslova skal sikre byggherren i tilfelle
entreprenører går konkurs. Forbruker har krav på garanti både i byggetid
og i garantitiden. Dersom entreprenøren krever et forskudd, skal det stilles
garanti tilsvarende forskuddet. Det følger av loven at garantist må være fra
en «finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge». I tillegg til
norske banker og forsikringsselskaper vil dette omfatte kredittinstitusjoner
i EØS-området (jf finansloven § 1-4). I stedet for garanti, kan entreprenør
velge å deponere et tilstrekkelig beløp for forbrukers eventuelle krav. Det må
søkes garanti for hvert byggeprosjekt. Prisen vil variere ut ifra kontraktens
størrelse, type kontrakt, type garanti og garantidebitors økonomi.
selskapet ikke stiller garanti overfor
forbruker,» advarer Øygarden.
«Sikkerhetsstillelse overfor forbruker
er et ufravikelig lovkrav, og det er ikke
anledning til å verken avtale seg ut av
å stille dette, eller ha lavere prosentsatser enn det loven krever. Derfor
sier jeg igjen: Opprett gode rutiner
for å inngå kontrakter med alle parter
som er involvert i et prosjekt.»
Kredittsjekk
«En garanti vil også fungere som
en slags kredittsjekk,» fortsetter
Øygarden. «Dersom bedriften har
betalingsanmerkninger, avventer
vi alltid med å garantere til disse er
oppgjort. Har underentreprenøren
mange endringer i kredittverdigheten
kan dette indikere likviditetsproblemer
eller i beste fall rot og da bør varsellampen også tennes hos hovedentreprenør. Entreprenørgarantien gjelder
først og fremst ved konkurs, men kan
også komme til anvendelse ved manglende betalingsvilje. Hvis det er et
rettmessig og godt dokumentert krav,
som for eksempel etter avsagt dom
i en rettstvist, kan garantiselskapet
utbetales selv om selskapet er solvent.
Utlegget vil da kreves tilbake fra
selskapet. Garantien overtar ikke det
reklamasjonsansvaret entreprenøren
8
har i henhold til sine kontraktsforpliktelser.»
Unngå våkenetter
I profesjonelle kontraktsforhold er
det full avtalefrihet, og uten kontrakt
som tydelig regulerer avtaleforholdet, oppstår det fort konflikter.
«Det hender at byggmester og
byggherre ikke er enige om det er en
reklamasjon eller om skaden skyldes
vanlig slitasje,» fortsetter Øygarden.
«Da har vi det gående, og saken kan
ende i Boligvistnemnda og i verste
fall i rettsvesenet. Uten kontrakt med
underentreprenørene risikerer hovedentreprenøren å sitte med det fulle
reklamasjonsansvaret overfor byggherren. Det er en kostbar affære, som
kanskje kunne vært avsluttet uten
våkenetter dersom det var inngått
kontrakt og avtalt garantistillelse. Vi
anbefaler derfor alle våre kunder å
benytte seg av kontrakter i henhold
til Norsk Standard. Disse kontraktene
er utviklet i samarbeid mellom
bransjeorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og det offentlige.
Kontraktene er trygge å bruke siden
samarbeidet har hatt som mål å
sikre at de ikke favoriserer noen av
partene,» avslutter leder for garantiavdelingen i Byggmesterforsikring,
Cathrine Lier Øygarden.
Per Jæger
administrerende direktør i
Boligprodusentenes Forening
Boligtvistnemnda
– når man ikke
blir enige ...
Boligtvistnemnda er opprettet
etter avtale mellom Forbrukerrådet og Boligprodusentenes
Forening og skal gi forbrukere og
entreprenører tilbud om rimelig,
rettferdig og hurtig tvisteløsning
i saker som faller inn under
nemndas saksområde. Nemndas
avgjørelse skal begrunnes. Den er
ikke rettslig bindende. Nemndas
sekretær kan også mekle i tvister
mellom partene.
«Vanligvis gjelder sakene
uenighet omkring tolkningen av
kontrakten og om forbrukeren
faktisk har fått levert det som er
avtalt til riktig tid og til avtalt vederlag,» forteller administrerende
direktør i Boligprodusentenes
Forening, Per Jæger. «Men stort
sett slipper vi slike saker dersom
standardkontrakter er brukt og
riktig utfylt. Medlemmene av vår
forening produserer rundt 50 000
prosjekter per år. Av disse ender
bare rundt 40-50 i Boligtvistnemnda.»
