M Når kviga blir kjønnsmoden avhenger av vekt og hold fremfor alder. Det er derfor nødvendig at fôringsstrategien er tilpassa ønska insemineringsalder. Store kvigekalver kan med fordel fôres med mål om å oppnå en daglig tilvekst på 800 gram fram til inseminering. Det er ikke ønskelig med en daglig tilvekst på mer enn 900 gram per dag i perioden fra tre til ti måneders alder da dette elkeprodusenter med fokus på kvigekalven har høgere årsavdrått i besetninga og færre omløp ved første insemi- nering. For å ha et godt utgangspunkt for kvigeoppdrettet bør kvigekalvene veie 105 kilo eller mer ved tre måneders alder. En stor kalv har mulighet for et større opptak av kraftfôr og grovfôr og vil håndtere avvenning fra mjølk bedre enn en liten kalv. Skal kvigekalven ut- nytte tilvekstpotensialet på 800 til 1000 gram per dag trenger den minimum åtte liter melk per dag i åtte uker. Før endt melkefôring er det vesentlig at kvige- kalven er tilvendt kraftfôr. Smakelig kalvekraftfôr, grovfôr av god kvalitet og rent vann bør tilbys alle kalver fra og med fødsel. Felleskjøpets kalvekraft- fôr er spesialtilpasset kalvens smaks- preferanser og næringsbehov. Fra fødsel til åtte ukers alder anbefales fri tilgang av Formel Mysli Start. Etter avvent mjølkeföring vil kraftfôropptaket øke og vi anbefaler å bruke Formel Kalv for å sikre nok høgverdig protein til kalven. Ved fri tilgang av kraftför anbefales risiko for kalvingsproblemer, redusert fertilitet og lavere grovfôropptak etter kalving. Bruk av halm i fôrrasjonen gjør kvigeföringa enklere da en halmbasert rasjon kan fôres etter appetitt, mens rent surfôr blir for energirikt ved fri tilgang. Drektige kviger som ikke blir tildelt kraftför har behov for mineraltilskudd samt proteintilskudd om grovfôret er basert på halm. kan redusere utviklinga av jurvevet. Redusert utvikling av jurvevet har blitt vist å gi lavere melkeytelse i første- laktasjon. Ei kjønnsmoden kvige vil i større grad legge på seg i form av fett fremfor muskelvekst. Det er derfor viktig | kunne gi tilstrekkelig tilvekst, men fra å vurdere holdet på kviger som nærmer seg insemineringsalder for å kunne redusere fôringsintensiteten tidsnok for å unngå feite kviger ved inseminering. Forsøk har vist at kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved inseminering har redusert ytelse og redusert sjanse for å ta kalv i førstelaktasjon. Kviger på beite For å oppnå ønsket tilvekst er det viktig at ungkvigene har tilgang på gode beiter. Tidlig i itesesongen vil innmarksbeiter Fôring av drektige kviger Om kviga har oppnådd ønska vekt ved inseminering (ca. 400 kg) vil det for drektige kviger ikke være nødvendig eller ønskelig med tilvekst på mer enn 550 gram per dag for å oppnå 90 prosent av voksenvekt ved kalving (ca. 550 kg). Drektige kviger bør derfor skilles fra yngre kviger og fôres på en energifattig og strukturrik diett for å unngå at de blir for feite ved kalving. Kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved kalving har økt midten av beitesesongen og ut over høsten er det nødvendig med full- dyrket areal som beite til unge kviger for å kunne oppnå ønsket tilvekst. Gir en de unge kvigene for dårlige beiter, vil tilveksten stoppe opp. For eldre og drektige kviger vil utmarksbeiter være tilstrekkelig i første del av beitesesongen. På ettersommeren vil det være nødvendig med innmarksbeiter for å oppnå ønsket tilvekst også på disse dyrene. Det er fort gjort å ødelegge kvigeoppdrettet ved å la kvigene bli for lenge på utmarksbeite utover høsten, og mange ungkviger taper sitt tilvekstpotensiale ved at en ikke skiller mellom unge og eldre kviger ved beiteslipp. Dette resultereri eldre førstegangskalvere eller mindre første- gangskalvere enn anbefalt og gir dårlig okonomi i kvigeoppdrettet.I Formel Kalv Intensiv. Fôring av kviger fra tre måneders alder og fram til inseminering Kviger har størst tilvekstpotensial fra tre til tolv måneders alder. Fôrings- intensiteten bør tilpasses for å oppnå 55-60 prosent av voksenvekt (ca. 400 kg) ved planlagt insemineringstidspunkt. Vekt, tilvekst og kraftfôrbehov for rekrutteringskviger i melkeproduksjon ved ulike grovfôrkvaliteter. 1000 3,0 900 Figuren viser anbefalt tilvekst- og vektkurve for kviger før og etter inseminering. Fri tilgang på grovfôr før inseminering gir kraftfôrbehov basert på grovfôrets energikonsentrasjon. I figuren vises kraftfôrbehov ved grovfôr av god, middels og lav energikonsentrasjon, henholdsvis 0,90, 0,85 og 0,80 FEm/kg TS. Etter inseminering anbefales det å bruke grovfôr med lav energikonsentrasjon 800 2,5 700 2,0 600 500 1,5 samt Pluss Storfe mineraltilskudd 400 300 1,0 200 0,5 100 0,0 3 6 9 12 15 18 21 24 Alder, mnd Kraftfôrbehov ved godt grovfôr - Vekt - Tilvekst Kraftfôrbehov ved middels grovfôr Kraftfôrbehov ved bruk av grovfôr med lav energikonsentrasjon SAMVIRKE #08 2020 35 Kg levendevekt / gram tilvekst Kg kraftfôr per dag