K ulepunktene beskriver noen trekk ved årets kornsesong, som ble veldig bra på Øst- landet, men svært trøblete i Trøndelag. imidlertid vårhvetesorten Mirakel for. Det er en klasse 1-sort med svært god bakekvalitet. Kornmottak 2020 - Utfordringen er at Mirakel passer dårlig sammen med Ozon. Dette vil trolig bedre seg neste år, for i høst har det vært en bevisst vridning mot Kuban og andre sorter høstehvete, sier Thunes. Felleskjøpet Agri er Norges største kornhandler. Omtrent to tredje- - På Østlandet har det vært et godt kornår med gode innhøstingsforhold. Med så fine værforhold som det har vært på Østlandet, er det heller ikke kritisk med tanke på kornkvaliteten om åkrene blir stående en stund. I Trøndelag har det derimot vært veldig anner- ledes, oppsummerer Bjørn Stabbetorp, konstituert landbruksdirektør i Felleskjøpet. deler av kornet som mottas brukes i Felleskjøpet Agris egen produksjon, mens resten selges til andre aktører. Mottaket per 10. oktober (avregnet tørr vare) var: Mye mjøldrøye Dyrkingen av rug har gått ned de siste åra, trolig på grunn av problemer rundt mjøldrøye. Det vil ikke være nok norsk rug til matbehovet denne sesongen. Strenge krav til innhold gjør at Felles- kjøpet nå har gjort det til rutine å rense all rug for mjøldrøye ved anlegget i Larvik. - 75 prosent av årets rug har for høyt innhold av mjøldrøye. Men rensingen i Larvik fungerer godt, sier Thunes. - Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge skal bli produsert i Norge. Så skal vi takle fôrrugen som henger med på lasset, sier Stabbetorp. • 525 000 tonn totalt · 260 000 bygg • 135 000 havre • 110 000 hvete • 10 000 rughvete • 7 000 rug • 10 000 tonn bønner, erter og oljevekster Første uka i oktober sto fortsatt 30-40 prosent av kornet uhøstet i Trøndelag. Trøndelag står normalt for vel 15 prosent av kornavlinga i Norge. Mens mange områder på Østlandet har opplevd svært gode avlinger etter en tidlig vår og lang vekstsesong, har det nærmest vært motsatt i Trøndelag med svært sein såing og tørke som forplantet seg utover i sesongen med etterrenning i åkrene og sen innhøsting. Det er imidlertid en god del variasjoner. Også enkelte kornbønder i Trøndelag har opplevd bra avlinger. Mer havre De siste åra har det vært for lite norsk havre til å dekke ønskene fra kraftfôr- industrien og mathavreprodusentene. Dette har rettet seg i år. - Havreandelen øker og totalavlingen blir ca. 20 prosent høyere i år enn i fjor, og knappe ti prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem åra. De siste åra, særlig i 2018 og 2019, har kvalitetsårsaker gjort det utfordrende å skaffe nok mathavre. Felleskjøpets hovedansvar er å skaffe mathavre til Norgesmøllene, og denne sesongen skal vi klare å dekke deres behov, sier Thunes. Eneste skjæret i sjøen når det gjelder årets havrehøst, er noe lav hekto- litervekt på en del partier. Det er ingen større hygieniske problemer. - DON er ikke fraværende, men det er få høye verdier. Vi overvåker råvare- strømmen løpende for å ha kontroll og foretar rullering som sikrer homogene beholdninger uten for høye nivåer av mykotoksiner, sier Thunes. «Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge, skal bli produsert i Norge.» Mye mathvete Stabbetorp understreker at den norske kornproduksjonen de siste åra har oppfylt markedsbehovene ganske bra. Slik er det også i år. - Her er det ingen «skivebom». Vi er opptatt av høy norskandel i råvarene og foreløpig er vi ikke i en overskudds- situasjon. Det er plass til mer. Vi kan ha noe ubalanse i arter og sorter, men mye norsk korn betyr at vi produserer mye mat med norske ressurser i Norge, sier han. - Fram til nå er 70 prosent av hveten avregnet til mat. Det er høyere enn normalt og vil gi en høy norskandel i matmelet denne sesongen. Hveten har også god hygienisk kvalitet. Det var ingen væravbrudd under innhøstingen som kunne skapt kvalitetsforringelser, sier markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes. Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør rughvete neste høst trolig blir den største noen gang. - Felleskjøpet ønsker i utgangspunktet ikke økt mengde rughvete til kraft- fôrproduksjonen, og vi ønsker ikke å stimulere til økt rughvetedyrking, sier han. Stabbetorp legger til at for enkelte bønder er rughvete økonomisk interessant å dyrke. - De må gjerne dyrke arten, men rughvete bør ikke dyrkes der den ikke gir mer enn høst- hvete, understreker han. Mangler fôrhvete Med en stor mathveteandel, blir det mindre fôrhvete. I prognosen fra Norske Felleskjøp i september, er det anslått en fôrhveteavling på landsbasis på 109 000 Ikke ideell fordeling Fordelingen av hvetesorter mellom de ulike klassene er imidlertid ikke helt ideell. Høsthvetesorten Ozon, som tidligere ble ansett som en god mat- hvetesort, har vist seg å være mindre egnet til baking enn først antatt. Disse signalene har ikke slått fullt inn ennå, så det er høstet betydelige mengder Ozon i år. Årets største hvetevolum står tonn. - Det blir underdekning av fôrhvete i forhold til kraftfôrbehovet, og det blir trolig noe import, men dette er for så vidt normalt, sier Thunes. Ifølge markedssjefen ser byggavlingen totalt sett ut til å bli godt tilpasset behovet. I fjor høst ble det sådd mer rughvete enn tidligere og Thunes sier at tilgangen på Proteinvekster Det sterke fokuset på proteinvekster i debatten om norske råvarer gjenspeiler seg ikke helt i dyrkingen. Mengden av oljefrø, erter og åkerbønner har vært relativt stabil de siste åra. - Ja, takk! Vi ønsker så mye norske SAMVIRKE #07 2020 7