urer du på hvor mange Co,-ekvivalenter din melke- produksjon, kornproduksjon eller svinekjøttproduksjon bidrar med i landbrukets klimaregnskap, er det magiske tallet nå A tallfeste ting er et godt utgangs- punkt for å gjøre endringer. Jeg er glad for at landbruket selv har tatt initiativ til denne kalkulatoren. Det viser at vi er offensive, at vi ønsker å bidra til reduserte utslipp og at vi ikke venter til lovgivende myndigheter trer ulike tiltak og reguleringer nedover ørene på oss, sier svineprodusentene. - Her har det vært mange flinke agronomer i generasjoner. Det er godt drenert, jevnlig kalket, det har alltid vært tilgang på møkk og i tidligere år var det også grønnsaker i vekstskiftet, sier Arne Elias. Han legger til at det er naturgitte forhold for høye avlinger på bygdene rundt Mjøsa. - At de som tar høyest avlinger har lavere klimagassutslipp, må ikke brukes som et argument mot landbruk i hele landet, for vi trenger bønder også i de områdene av landet hvor de natur- bare et tastetrykk unna. - Det finnes totalberegninger på land- brukets klimagassutslipp, men det er helt nytt at hver bonde kan finne utslippstall fra sin gård. Når en bonde kjenner utslippene sine, kan han både sammenlikne seg med andre og se hvordan eventuelle endringer i drifta påvirker klimagassutslippene. Vi håper klimakalkulatoren kan gjøre norske bønder mer oppmerksomme på hvordan ulike tiltak påvirker klimagassutslippene, sier prosjektleder for Klimakalkulatoren, Svein Skøien. Høye avlinger er bærekraftig For kornprodusenter gir klimakalkulatoren utslippstall helt ned på skiftenivå. Beregningene viser at klimagassutslippene på Lund gård er lave dårligere. For en trønder som er vokst sammenliknet med referansegruppa. - Det skyldes at dere har høye avlinger og at dere utnytter gjødsla godt, slik at dere sitter igjen med mye korn per kilo nitrogen dere har brukt, forklarer Harald ønsker å få både oljevekster og protein- Solberg. Maria og Arne Elias forteller at de alltid har vært opptatt av å utnytte gjødsla best mulig. - Vi er heldige som har møkk tilgjengelig og dermed kan redusere mengden mineralgjødsel. Det var også en enorm forbedring å gå fra tung gjødselvogn til slangesprederutstyr. Med slangespreder- effektiviteten og utslipp fra gjødsla, som utstyr er vi mindre væravhengige, fordi utstyret er så lett. Lettere utstyr betyr mindre jordpakking. Ved å plassere gjødsla helt nede ved bakken, øker også utnyttelsesgraden, sier Arne Elias. gitte forutsetningene for landbruk er opp med bratt terreng, små skifter og tung leirjord er det jo helt latterlig hvor bra jorda er her i området. Jeg kaller det blomsterjord, sier bonden, som på sikt vekster inn i vekstskiftet. Et tastetrykk unna På kjøkkenet på Lund gård på Stange sitter Arne Elias og Maria. Kornbingene er proppfulle etter en strålende korn- sesong, dagens første fjøsstell er et til- bakelagt kapittel og bøndene er klare for et dypdykk i gårdens klimagassutslipp. Selv om modellene som ligger til grunn for Klimakalkulatoren er kompliserte og bygger på årevis med forskning, samt utallige datakilder, er den enkel å bruke. Arne Elias og Maria trykker inn organisasjonsnummeret sitt, og noen sekunder seinere sitter de med fasiten Utslipp fra fjøset Klimakalkulatoren gir også Maria og Arne Elias oversikt over utslippene fra kjøttproduksjonen. Også her er det produksjonsresultatene i fjøset, fôr- påvirker mest. - Det er godt å vite at friske produktive dyr som utnytter fôret mest mulig effektivt, ikke bare er best for lomme- boka, men også i et bærekraftperspektiv. Det kan bidra til enda sterkere på datamaskinen. De trenger ikke taste inn en eneste opplysning, programmet henter selv nødvendig informasjon fra blant annet Skifteplan, Ingris, slakte- oppgjøret og gårdsregnskapet. Klima- kalulatoren henter nødvendig informa- sjon om jordsmonn og klima fra Nibios databaser, mens leverandørenes kvali- tetssystemer bidrar med informasjon om utslipp fra innkjøpte faktorer som kraft- fôr, mineralgjødsel, diesel og strøm. Delgjødsles med N-sensor Hveten får grunnrasjon med gjødsel ved såing. Seinere i sesongen delgjødsles kornet. Da leier ekteparet inn entre- prenør som kjører N-sensor i kombi- nasjon med gjødselspreder av typen Kverneland Geospread. - Fordi vi ikke får betalt for proteininn- holdet i bygg på samme måte som vi får i hvete, er overgjødsling mindre lønnsomt i bygg, forklarer Arne-Elias. I dag sås bygget med en kombisåmaskin, der en tar med hele gjødselbehovet samtidig. Ekteparet har vurdert å kjøpe en modifisert Rapid-såmaskin, som gjør at de kan tildele gjødsla mer presist også i bygget. - Det er store forskjeller mellom søkkene og ryggene i åkeren. Med ny såmaskin kan vi ta med en noe lavere motivasjon for å forbedre produksjons- resultatene, sier Maria. Hun tror de kan ha et visst forbedringspotensial når det kommer til gjødselhåndtering. - Vi har flere naboer som ikke har til- gang på møkk i sin planteproduksjon. De totale klimagassutslippene både fra vår svineproduksjon og fra naboens planteproduksjon ville helt sikkert blitt redusert hvis de kunne bruke deler av husdyrgjødsla vår, sier Maria. Godt forberedt Ekteparet synes bønder får ufortjent mye negativ oppmerksomhet knyttet til matproduksjon. - I motsetning til mye annen virksomhet som fører til klimagassutslipp, er mat- produksjon helt nødvendig. Vi bønder lever jo av og i pakt med naturen og har derfor incentiver til å ta vare på ressursene våre, sier Maria. Ekteparet synes ikke det virker urealistisk at myndighetene vil stille krav om at all matproduksjon skal klimadeklareres i framtida, slik at forbrukerne kan lese på baconpakken eller melkekartongen hvor store klimagassutslipp maten fører med - Det blir nok en stund til bønder sitter og sammenlikner Co,-ekvivalenter på fest, på samme måte som de sammen- likner avlinger i dag, men jeg håper mange vil ta verktøyet i bruk, sier rådgiver Harald Solberg fra Norsk Land- bruksrådgiving, som også har tatt turen til gards denne dagen. Sammen med hundrevis av rådgivere, hovedsakelig fra NLR og Tine, har han fått opplæring i bruk av klimakalkulatoren, slik at han kan være sparringspartner for bønder som ønsker å redusere utslippene sine. andel av totalt gjødselbehov ved säing, for så å lage tilfeldingsfiler i @farm og presisjonsgjødsle basert på disse filene seinere i sesongen. Alternativt kan vi bruke N-sensor i bygget også, opp- summerer bøndene, Offensiv holdning Maria og Arne Elias er glade for at land- bruket viser seg som en offensiv aktør på klimaspørsmål. God agronomi At Arne Elias og Maria selv i tørkeåret 2018 fikk avlinger på 550 kilo i snitt per dekar, mener de at de kan takke tidligere supert at vi allerede ligger i forkant, generasjoner for. seg. - Hvis vi kommer dit en dag, er det avslutter matprodusentene.I SAMVIRKE #07 2020 47