A mmeku-produksjon er kanskje det husdyrholdet som er mest grovfôrbasert Fjøsutforming påvirker fôringa Utforming av fjøset påvirker også fôringa. Det kan høres merkelig ut, men her er det faktisk flere forhold som din hjelpe deg med å sette opp en för- plan. Med Ammekumodellen vurderes rasjonen til ammekua opp mot normer for protein, energi, mineraler og vitaminer gjennom sesongen. Modellen beregner hva kua har behov for, ut fra vekt, hold og produksjon (drektighet og laktasjon). Dette vurderes så opp mot tilgjengelige förmidler og egenskaper ved disse. Opptakskapasiteten til kua uttrykkes i fylleverdi, basert på kua og förets egenskaper. etlen bade i beiteseongen og på innefôringa - krydret med tilskuddsför og litt kraftför. Når en ny vinterfôringsesong snart er i gang, er tiden inne for å sjekke kvaliteten på grovfôret og status for besetninga. spiller inn. Dersom kua deler fôrbrett med andre dyr, for eksempel okser, og man ikke kan differensiere fôringa, må man vurdere hvem man skal ta mest hensyn til. Er det ikke mulig med to ulike grovfôr, vil én gruppe få for mye energi og legge på seg, mens en annen får for lite energi og dermed trenge mer kraftfôr. Energien i fôret påvirker holdet på ammekua og tilveksten på oksen og med ulike behov må man nødvendigvis inngå et kompromiss. Hver gård sin løsning Det er ikke så enkelt å svare kort på hva som er et godt ammekufôr. Svaret avhenger blant annet muligheter du har for å produsere grovfôr på din gård, når du har kalving og hva slags hold dyra er i ved innsett. Det er uansett essensielt å kartlegge dyras behov. Unngå feite vårkalvere Ved innsett om høsten er vårkalverne hvilke i tidlig drektighet. Behovet for energi og protein er moderat og dekkes med surfôr. Ved bruk av behandlet halm eller Gruppering gir riktigere fôring Antall eteplasser i forhold til antall dyr er også viktig når man planlegger fôringsregimet sitt. Har alle dyra mulighet til å ete samtidig, er det mulig å fôre restriktivt, enten ved å redusere grovfôrmengden eller etetiden. Om ikke alle dyra kan ete samtidig, vil begge disse ordningene gi økt skjevfordeling i flokken. Noen vil få mye fôr, mens de som er nederst på rangstigen får altfor lite. Med færre eteplasser enn dyr, vil fri tilgang på grovfôr fungere best. en miks av halm og surfôr kan det være behov for å tilføre noe protein. Ei ku på rundt 650 kilo levende vekt og et hold opp mot 3 (middels hold) vil ha behov for rundt 5,5 fôrenheter per dag. Et grovfôr med 0,83 fôrenheter per kilo tørrstoff vil da dekke behovet med rundt 6,5 kilo tørrstoff. Ved fri tilgang på grovfôr kan vi forvente et opptak på rundt 10 kilo tørrstoff eller mer. Fram mot kalving vil energibehovet øke, og det kan være behov for et bedre grovfôr eller supp- lering av kraftför. Figur 1 viser eksempel på en förplan med disponering av to typer grovfôr og tilskuddsför. Planen er balansert på energi og fylleverdien viser verdier over 70 prosent. Denne rasjonen dekker godt på proteiner og mineraler, men uten kraftfôr etter kalving blir proteinverdien lavere enn ønsket, noe som kan gå ut over mjølkeproduksjonen til kua (figur lb). Utfordringen i den praktiske föringa blir å holde et fornuftig fôropptak på dyra. Enkel fôring tilsier fri tilgang, men selv med denne planen med et seint slått grovfôr, vil opptaket Når på året kua kalver påvirker behovet til dyret i innefôringsperioden. I tiden rett før og rett etter kalving, er behovet for energi og protein størst. Ei ku som kalver på høsten, har dermed behov for et betydelig tidligere slått grovfor på denne tida av året enn ei ku som ikke skal kalve før til våren. Holdet ved innsett virker inn på hvordan det bør föres gjennom vinteren. Har kua gått på et godt beite kan holdet være høgt ved innsett, og et for tidlig slått grovfôr vil da forverre situasjonen utover vinteren. Ei ku med lavt hold har behov for å legge på seg, og krever dermed et bedre grovfôr eller tillegg med kraftför. Hva slags hold dyret er i, påvirker ikke bare det ernæringsmessige behovet, det kan også påvirke kalvingsforløpet. I tillegg er det en ekstra kostnad når kua blir feit - da har vi gitt unødvendig mye energi. Mulighet for gruppering av dyra gjør det enklere å tilpasse fôringa til de enkelte gruppene. Det vil alltid være et spenn i besetningen, både når det gjelder hold og alder. Med tre grupper kan rasjonen tilpasses hver gruppe. Det enkleste er nok å regulere med kraftför, men også kvaliteten og tilgangen på grovför kan brukes for å regulere fôringa. Bruk et optimeringsprogram Ved hjelp av fôringsprogrammet Ammekumodellen kan fôringsrådgiveren Versjon 25.august 2020 Fôrplanen er et eksempel på en Ammeku Drektig <5 m Drektig 6.-7. m Drektig 8.-9. m Etter kalving Beite fôringsplan for en gårdbruker med to typer grovfôr og tilskuddsfôr. Andre rasar Plan for dato 2.9.20 2.11.20 2,75 21.21 33.21 16.21 Alder Vaksen ku Holdpoeng 2.75 2,75 2,75 Lausdrift Fjas Mjolkevne Vekt 650 670 650 700 Middels Mind frå kalving 3,0 -1,0 1,0 3,9 Kalvingdate Avvenning 1. feb. 2021 Kg mjalk 8,6 7,8 15. aug. 2021 Behov, FE/dag 5,5 6,1 7,7 9,7 10,2 45 Tilfort, FE/dag 5,3 6,0 7,7 9,7 12,4 FE Protein Terrstoff /kg TS% av TS Surför u/ kons.m., langt Kg TS 9,2 11,6 Surför u/ kons.m., langt 0,70 11,0 40 Kg TS Kg TS 7.5 8,5 Havreheilsæd Høy, middels, godt kons 0,80 Kg for 13.0 Beite, godt 0,95 15,0 Kg TS Halm, med urea Kg for Ammoniakkhalm Kg för Formel Faver 80 FKA Formel Ammeku Konsentrat FKA Kg för Kg för Pluss Ammeku, pulver Pluss Saltstein Gra Pluss Bolus Storfe Gram 100 100 100 100 Gram 10 Aktiv bolus? Nei Velg periode: Nei Etter kalving Energibalanse, FE/dag Vektendring (u foster), kg/md Endring i holdpoeng /md Förkost., kr /dag 0.0 0,0 2.2 Norm 15 Protein, % av TS Fiber (NDF), % av TS k fylleverdi -0.01 0.00 0,00 0.09 14,0 12,4 Lågt 8,40 9,40 10,15 12,53 6.56 45 58 OK Fylleverdi, % av kapasitet 80 15,4 13,8 SAMVIRKE #07 2020 39