«Norsk jordbruk er basert på å bruke det vi kan dyrke på jorda. Går vi bort fra den grunntanken, kan vi like gjerne importere ferdige produkter.» Einar Frogner Kjøttprodusent - Hva skal til? - Det handler om kunnskap og økonomiske insitamenter. Hele bransjen må ville det og gå sammen om å løfte disse produksjonene. Det holder ikke at noen prøver her og der. Uten at det blir lagt tyngde i dette, blir det ikke noe av. Vi må bare begynne. For 40 år siden var det ikke noe stort omfang av mathvete- dyrking, men det har vi fått til. Det samme kan vi få til med proteinvekster, sier Thoner. del midler som enten må hentes gjennom pris i markedet eller økte overføringer. Økt norskandel er ikke gratis, men til syvende og sist er det et spørsmål om hva vi faktisk vil, sier han. - Tror dere forbrukerne forstår og vil betale? som doping. Vi konkurrerer i samme klasse, men ut fra høyst forskjellige vilkår, poengterer Thoner. God dyrehelse De to mener norsk landbruk har vært flinke til å få fram vår gode dyrehelse, men er opptatt av at det er like god grunn til å profilere god plantehelse. Mer norsk er ikke gratis Frogner sier det bør være enkelt å stimulere med pris og målrettede ordninger både i korn- og grasproduksjon. - For korn er kanskje pris mest aktuelt, mens for gras kan en ha virkemidler knyttet til eksempelvis fornying av eng og tungdrevne arealer. Det vil kreve en - Ingen vil betale mer enn før, men ingen priser kan heller stå stille. Enhver pris kan ikke slutte på 9,90 til evig tid. Når profilering og priser i butikk er som de er, blir forbrukernes valg deretter, sier Frogner. - Mange vil ha norsk, men de vet ikke hva de kjøper. Merking er viktig, og jeg mener vi bør samle oss om Nyt Norge-merket. Hvis forbrukeren ikke kjenner bakgrunnen, men tror produktene er like, vil de kunne velge et importert produkt selv om det er produsert med ti ganger så mye anti- biotika som i Norge. Det blir nærmest - Hva med bondens ansvar? - Den enkelte bonden tar de valgene som er riktig for seg. Når grasarealet i kornområdene har økt siden omlegging av landbrukspolitikken på 1990-tallet, er det fordi bonden har tatt daglige valg ut fra rammebetingelsene. Å snu trenden vil kreve endrede rammebetingelser. Men det vil ta lang tid, kanskje 20-30 år, fordi det er gjort tunge investeringer ute på den enkelte gård, sier Frogner. KELEN: Mer og bedre grovfôr er nøkkelen til økt norskandel i husdyrfôret. SAMVIRKE #07 2020 21