GOD SESONG: Einar Frogner, som driver med både melk, kjøtt og korn, parkerte treskeren etter en god sesong da Karsten Thoner kom pả besøk. Einar Frogner • Driver gården Dørum i Vang i Hamar • Melkeproduksjon med 380 tonn kvote Full framfôring av ungdyr 500 daa gras medregnet innmarksbeiter · 700 daa korn · Har maskin- og driftssamarbeid med naboer Arbeidsgruppen viste også til at norskandelen var høyere, ca. 90 prosent, ved årtusenskiftet. Siden har tendensen vært en nedgang på 0,65 prosent pr. år. Som forklaring pekes det på økt forbruk av kylling- og svinekjøtt, samt egg, økt kraftfôrandel og økt etterspørsel etter høyenergirikt kraftför i melkeproduk- sjonen, og forbud mot kjøttbeinmjøl fra Mathvete må konkurrere Karsten Thoner leder kornutvalget i Hedmark Bondelag og er medi ei prosjektgruppe i regi av Fylkesmannen i Innlandet, som har som mål å øke avlingene og bedre økonomien for korn- bøndene i Innlandet. Karsten Thoner • Driver Slåstad Gård i Sør-Odal · 220 daa poteter · 100 daa rødsvingel · 900-1000 daa såkorn · Driftssamarbeid med to naboer - Det går på kompetanse. Det er arrangert fagdager og vi har etablert Kornskolen for å få mer fokus på dyrking og agronomi. Den har vært veldig vellykket med flere hundre deltakere, sier Thoner. 2003. Må takle variasjoner Frogner mener det aller viktigste er bruken av jorda. -Skal vi ha mer norske ressurser, må vi bruke jorda vår mest mulig fornuftig. Nøkkelen er å utnytte grasarealene maksimalt, samtidig som vi må øke kornarealet slik at vi kan øke norsk- andelen i kraftfôret, sier Frogner og minner om at kornarealet har gått ned med nesten én million dekar siden 1990-tallet. Så må vi lage kraftfôrblandinger basert på det kornet vi klarer å produsere og som kan kombineres med grovfôret vi har. Enkelte år vil dårlig vær føre til lavere kornavling og svekket kvalitet, men sånn er det også med graset. Vi har alle opplevd dårlig silo på grunn av været, sier Frogner, og mener alle i næringa har et felles ansvar for å takle dyrkingsutfordringene i Norge. Hus- dyrbonden kan ikke forlange et bedre fôr enn det som dyrkes på jordet. Noen år får vi det til og noen år lykkes vi ikke. Kraftfôrindustrien og matmelmøllene må være forberedt på ikke å få innfridd sine optimale ønsker, men basere seg på de råvarene vi faktisk har tilgjengelig. I dag baserer de seg på utenlandsk vare, og det har gjort at norskandelen har gått ned, sier Frogner. Thoner forteller at noe av det en har vært mye opptatt av, er å dyrke mathvete på den beste jorda. - Mathvetedyrking må konkurrere med bygg. Det er synd hvis ikke den beste jorda blir brukt til mathvete, men de siste åra har dekningsbidraget for bygg vært veldig bra, sier han. selvforsynte, mindre sårbare og bidra til å styrke omdømmet til norsk landbruk. Overordnet konkluderer arbeidsgruppen med at: Nye byggsorter med svært stort avlings- potensial har bidratt til dette, og Thoner og Frogner mener sortsutvikling i hvete derfor blir viktig framover. • Det må settes inn virkemidler som både styrker mengde og kvalitet på grovfôrproduksjonen i grasområdene, fôrkornproduksjonen og produksjonen av proteinråvarer. Agronomien må forbedres for å få større arealproduktivitet og økt kvalitet på både grovfôr og fôrkorn. Arbeidsgruppen peker selv på dilemmaer som målet føre med seg: • Best mulig utnyttelse av norske fôrressurser versus høyst mulig effektivitet med rask tilvekst og høy avdrått. • Hva med lønnsomhet for bonden? · Hva med norske matvarers Lavthengende frukt Frogner mener at også husdyrbonden må bidra til høyest mulig norskandel. - Det beste vi kan gjøre for å få økt tilgang på norske råvarer, er å dyrke gras med mer protein. Det handler om sorter, gjødsling, høsting og hvor raskt du snur enga. Vi ser jo at ei ung eng leverer godt. Selvfølgelig er det store forskjeller i driftsforhold rundt om i landet. Jeg, som driver i kombinasjon med korn, snur enga ofte. Andre steder kan det være snakk om systematisk isåing. Det er uansett et stort potensial ved enten å snu eller fornye enga. Det er den> konkurransekraft mot utenlandsk import? SAMVIRKE #07 2020 19