- Jeg tror ikke jeg tuller hvis jeg sier at jeg har brukt mer enn tusen timer på å se på sauer. Hvordan de eter, legger seg, reiser seg og forholder seg til hverandre, både i fjøset og på beite. Å virkelig forstå sauen er en forutsetning for å bygge vel- fungerende sauefjøs, sier Konglevoll. Han synes det er på høy tid at det tenkes nytt når det gjelder innredning av sauefjøs. «Jeg har aldri hatt så jevnt hold på sauene mine som etter at jeg gikk over til kraftfôrautomat og apetitt- fôring på grovfôr. Jeg har heller aldri hatt det roligere i fjøset.» - Tenk så store endringer vi har sett ute på jordet. På gården min har vi gått fra hesjing via vossakasse til slepeslåmaskin, samtidig som fjøset så helt likt ut inn- vendig. Når man tenker på hvor mye tid vi bruker inne i fjøset sammenliknet med hvor kort tid slåtten egentlig tar, er det rart at det sitter så langt inne for mange å forbedre fjøset sammenliknet med å kjøpe ny traktor eller redskap. Anders Konglevoll Produktsjef, fjøsplanlegger og selger av småfefjøs i Felleskjøpet Felesjepet Færre leverandører Noe av det første Konglevoll tok tak i da han starta i Felleskjøpet, var å rydde opp på leverandørsida. På den tida hadde Felleskjøpet seks leverandører på imek til småfe, men liten innflytelse på produktene som ble produsert. Leverandørene styrte hva som skulle produseres og selges. fikk tilbud om å teste kraftfôrautomater i fjøset for tolv år siden, skjønte han ikke hva det skulle være godt for. Utdeling av kraftfôr tok ti minutter per dag og var ikke tungt arbeid. Så begynte han å regne på hvor arealkrevende det er at hver sau har sin egen eteplass. automat og apetittfôring på grovfôr. Jeg har heller aldri hatt det roligere i fjøset. Når vi røktere ikke lenger forbindes med mat, blir det mye mindre leven når vi kommer inn i fjøset, sier Konglevoll. Han understreker at det er viktig at dyra får opplæring i å gå på automaten. - Nå har vi bare tre leverandører, men til gjengjeld har vi et mye tettere og bedre samarbeid. Vi er ikke lenger prisgitt deres ønsker og produkter, men er i høyeste grad samarbeidspartnere i produktutviklingen. De lager produkter basert på våre ønsker, forklarer Konglevoll. De tre leverandørene er TKS på fôringsutstyr, Tegle på gulv og britiske IAE på innredning og håndteringssystemer. - Med kraftfôrautomat og apetittfôrings- kasse kan fıre sauer dele på en eteplass. For min del fant jeg ut at jeg kunne ha 45 flere sauer på samme areal hvis ikke alle trengte egen eteplass. 45 sauer betyr ca. 90 lam, som enkelt sagt gir rundt 160 000 kroner i slakteinntekt og tilskudd. Året etter gikk jeg og kjøpte meg kraftfôrautomat til 120 000 kroner, humrer Konglevoll. - Når de først har skjønt hvordan det funker, er det utrolig fascinerende å se hvor godt det faktisk fungerer. Jeg hadde en gang en sau som jeg måtte dytte inn i automaten de ti første gangene. Dagen etter at hun hadde skjønt opplegget, registrerte automaten 75 besøk, selv om hun bare fikk kraftför to av gangene. Det sier litt om hvor motiverte de er for - Jeg er heldig som har Inge Farestveit med på laget. Han er Felleskjøpets svar på Reodor Felgen og er et oppkomme av ideer og løsninger når det gjelder produkter og utforming av disse. Det er han som har den daglige dialogen med leverandørene våre om hvordan produktene skal se ut og produseres. kraftfôr. De oppsøker det selv om det ikke ligger rett foran nesa på dem. Storbingenes fordel Konglevoll mener store binger med apetittfôring av grovför har mange fordeler sammenliknet med tradisjonelle bingeløsninger og fôring et par ganger i døgnet. Den ene er at dyra får større mulighet til å bevege seg i løpet av vinteren. De blir i bedre form og får mindre lammingsvansker. Den andre fordelen er at man slipper alt stresset som vanligvis oppstår før og under fôring. God kjemi En tredje årsak til at store binger er bedre enn små, er at dyra kan finne andre dyr de har god kjemi med. Konseptfjøs Konglevoll har i løpet av de siste årene utviklet et konseptfjøs han mener ivare- tar både økonomien, dyrevelferden og røktervelferden på en best mulig måte. Grunnideen er store binger med 80 mordyr i hver binge, apetittfôring av grovfôr i fôringskasse, samt kraftfôr- automat. Den vanligste innvendingen han møter når han presenterer ideen for sauebønder, er at kraftfôrautomat er unødvendig dyrt. Konglevoll skjønner dem godt. Han har vært der selv. Da han - Det tar ikke lang tid før rangordningen er etablert. De som er nederst på rangstigen gidder ikke å sloss med de sterkeste, for de vet de får mat selv om de venter til det er deres tur. Jeg har aldri hatt så jevnt hold på sauene mine som etter at jeg gikk over til kraftfôr- - Det høres ut som du snakker om for eller imot grendeskoler? - Det er ikke en dårlig sammenlikning. Har du større grupper, vil de fleste finne noen de trives godt sammen med. En av sønnene mine, den eneste gutten i en klasse på sju, hadde hatt det mye bedre om han hadde noen likesinnede å dele skolehverdagen med. Når vi deler inn sau i små grupper, deler vi dem gjerne inn etter størrelse, men det er ikke sikkert du trives best sammen med de som er akkurat like store som deg selv, sier Konglevoll. SAMVIRKE #06 2020 35