TOSPANN: Vidar Nes (35) er takknemlig for at han fant Bente Helene og for at hun ville etablere seg i hjembygda hans for å satse på landbruk. alle ferier som avløser. Da jeg møtte Kjell Egil jobbet han som avløser og nølte ikke med å bruke sine feriedager og avspaseringsdager på gården jeg kommer fra. Det er denne livsstilen vi ønsker oss. Storfamiliedugnad Vårt siste stoppi Veitastrond er hos Arild og Anne Kari Nes. Melkeprodusentene har fire barn og bygde nytt robotfjøs i fjor. Alle de fire barna og to håndverkere av noen svigersønner har ofra et par sommerferier på å få på plass fjøset med plass til 36 melkekyr i forlengelsen av det gamle fjøset. - Vi hadde ikke investert 6,5 millioner hvis vi ikke visste at neste generasjon ville ta over. Da det ble klart at Silje ville ta over, synes vi det var et godt utgangs- punkt å overlevere gården i bedre stand enn den vi overtok selv, sier Arild. Etter endt utdannelse jobbet hun i forsøksfjøset på Ås i noen år, men da det ble ledig stilling som avlsrådgiver i Tine i Sogndal pakket hun flyttelasset og reiste hjem igjen. Kjærligheten fant hun allerede før hun flytta til Ås. Han visste at hvis han ville ha Silje, så fikk han gårdslivet attât og det syntes han slett ikke var noen ulempe. Silje mener fordelene ved å bo på Veitastrond er større enn ulempen ved at hun ikke lenger kan være anonym og at «hele bygda vet hva du driver med nesten før du vet det selv». Vi involverer barna i drifta og tenker at å stelle med kalver eller å melke på setra er kvalitetstid god som noen, forteller Åse. Bondespirer At gårdsdrifta er et familieprosjekt og en livsstil er det ingen tvil om. Vi får bli med på setra, hvor Jens (5) og Anna (3), ikledd Felleskjøpetdress, presenterer Rosalita, Litago, Silje og Skjønnros. På erfarent vis fører barna de ti melkekyrne inn til melking. - Det er ingen problem à få barna med i arbeidet. De jubler når vi skal på setra. Fjelltur kan være kjedelig, men hvis det er snakk om å gå med dyr, kan de gå timesvis uten å klage, sier Ase. Hun verdsetter samholdet i bygda. - Har du et problem, er det ikke mange telefonene du må ta, før problemet er løst. Vi hjelper hverandre. At vi er så mange bønder i bygda, skaper en felles forståelse. Her i bygda er fjøstid frem- deles et begrep. Det er en grunn til at barnehagen åpner klokka sju, sier Ase. - Jeg vil gi barna mine den samme oppveksten og friheten som jeg selv hadde. Jeg føler meg veldig heldig som kan få jobbe med dyr. Jeg tror jeg ville overtatt uansett hva andre i bygda gjorde, men det betyr veldig mye at vi er en gjeng og at folk hjelper og støtter hverandre. Bondeyrket kan være litt ensomt, så det er viktig å ha et faglig og sosialt miljø rundt seg. Når én i bygda viser at han tror på framtida ved å investere i gården, får flere lyst til å gjøre det samme. Det er kjekt å være flere, avslutter Silje. I Hvordan har dere klart å få barna til å være så interessert i landbruk? - Jeg vet ikke helt, men de har alltid fått være med og vi har prøvd å ikke svart- male landbruket, sier melkeprodusenten. Ensomt yrke Eldstejenta Silje (31) legger til at hun aldri har opplevd noe press om å overta. - Ingen har tatt det som en selvfølge at jeg skulle overta før jeg selv ga beskjed om at jeg ønsket det, sier odelsjenta. Etter videregående reiste hun til NMBU på Ås for å ta mastergrad i husdyrfag. SAMVIRKE #06.2020 33