Bla igjennom denne Felleskjøpetkatalogen som er gyldig fra 01.09.2020 til 30.09.2020 for å se de siste tilbudene. På 52 sider av de aktuelle ukentlige tilbudene kan du finne de beste varene fra Hobbyvarer, utstyr til fiksere og til hjemmetkategorien. Hvis du ønsker å spare på din neste handletur til Felleskjøpet, ikke glem å bla igjennom hele katalogen fra siden 1 til side 52. Hvis du ønsker å handle på en smart måte og spare på din neste handletur til Felleskjøpet, ikke gå glipp av de nyeste ukentlige kundeavisene som er full av flotte priser og fantastiske tilbud. Kom tilbake til Alle Tilbudsaviser hver dag for å sørge for at du ikke går glipp av flotte tilbud fra dine favorittforhandlere.
STARTA MED SAU: Robert Nes (31) fikk kjøpt gård da en sambygding med arvinger som var
bosatt på Østlandet, gikk bort. For noen år siden bygde han nytt sauefjøs til 200 vinterfôra sauer.
oss i bygda har store ringvirkninger for
næringslivet. Ikke bare har vi engasjert
lokale håndverkere, men nå må Tine
hente melk, Nortura hente dyr til slakt
og Felleskjøpet levere kraftför. At vi har
skapt denne arbeidsplassen gir også ring-
virkninger for skolen og barnehagen, sier
Bjarte. Ikke bare har han skapt sin egen
arbeidsplass, han har også fulgt Erna
Solbergs oppfordring om å lage mange
barn. Av de ti elevene på skolen i bygda
og de tolv barna i barnehagen, har Bjarte
og kona bidratt med fire.
- Dere burde fått en pris fra ordføreren?
- He he. Vi har ikke fått noen pris, men
det skal sies at kommunen er veldig
flinke til å støtte oss. I tillegg til støtte fra
Innovasjon Norge, har vi fått rentefritt
lån fra kommunen. Det kommer veldig
godt med når man skal investere fem
millioner kroner i egen arbeidsplass, sier
melkeprodusenten. Han berømmer det
gode miljøet i bygda.
- Naboen bygde for ett år siden. Satsing
er smittsomt, akkurat som nedlegging er
smittsomt. Det er avgjørende å være en
del av et fellesskap, sier Bjarte, før han
igjen må tilbake i fjøsbygginga.
H
vordan skal vi få unge folk
til å bosette seg i bygda vår?
Mang en kommune-
politiker har klødd seg i
hodet over nettopp dette
spørsmålet. Mang en prosjektgruppe er
nedsatt for å finne svaret på titusen-
kronersspørsmålet: Hvordan kan vi
tiltrekke oss barnefamilier, som kan
skape sine egne arbeidsplasser og
fylle bygdas barnehager og skoler med
latter og gråt, og samtidig sørge for at
den lokale butikken fremdeles har et
vestlandsveier fra Sogndal for å finne
svaret. På kjøreturen tenker vi litt på
vinteren 1981, da den rasutsatte bygda
var isolert i 107 dager. Etter en times
kjøretur med bratte fjell på den ene siden
og det turkise Veitastrondvatnet på den
andre, åpenbarer et slettelandskap seg.
Et landskap hvor sentraliseringsvinden
møter motstand, hvor småbarns-
familiene trives som kyr på fjellbeite
og hvor det ikke lenger snakkes om at
barnehagen kanskje må legges ned.
Starta med sau
Foreldrene til Bjarte må ha vært gode til
å involvere barna i drifta og framsnakke
landbruket rundt middagsbordet, for
også de to yngre brødrene hans har
skaffet seg gårdi bygda. Robert (31) >
næringsgrunnlag?
Skaper egen arbeidsplass
Kanskje burde flere tatt turen til den lille
bygda Veitastrond i Luster kommune i
Vestland fylke. Der har det vært en jevn
strøm av håndverkere inn og ut av bygda
i flere år. Ryktene skal ha det til at nye
fjøs og bolighus spretter opp, gamle
fjøs restaureres og at hele bygda heier
hverandre fram. Bygdas unge voksne vil
gi barna sine den samme trygge
oppveksten mellom høye fjell og grønt
brevann, som de selv hadde. De synes
god plass og nærhet til naturen er
viktigere enn stort utvalg av kaféer og
kulturtilbud. Skal de unngå timelang
pendling, er de innforstått med at jobber
ikke vokser på trær, men må skapes
lokalt. Et besøk i Veitastrond er rett og
slett som balsam for sjelen for alle som
tror på at Norge ikke blir et bedre, men
derimot fattigere land, hvis alle flytter
til byen, sier ryktene. Hvordan har
Veitastrond fått til det alle bygder
drømmer om? Samvirkes utsendte setter
seg i bilen og kjører smale svingete
Nytt robotfjøs
Samvirkes aller første stoppested er hos
Bjarte Nes (37). Han er odelsgutt, eldst
av tre brødre, og har alltid visst at han
ville ta over. Da faren døde i en ulykke i
2012 kom overtakelsen litt raskere enn
planlagt, men Bjarte brettet opp ermene
og satte i gang. Fjøset han overtok, var et
løsdriftsfjøs som ikke trengte umiddelbar
oppgradering. Åtte år etter overtakelsen
har han imidlertid tatt valget om å
investere millioner av kroner i en
enklere og mer framtidsretta fjøs-
hverdag. Om to uker kommer kyrne
hjem fra sommerferie på setra og inn i et
splitter nytt robotfjøs med både melke-
robot og skinnegående fôrvogn i taket.
En montør fra Felleskjøpet er i full sving
med å montere kraftfôrsilo ute, mens
melkerobot og innredning kommer på
plass inne.
- Det har masse å si at det er flere unge
som satser her i bygda. Det er mye
morsommere å drive hvis man har et
aktivt landbruksmiljø rundt seg. At vi
er flere unge som satser og etablerer
SPENT: To uker før innflytting, er Bjarte Nes (37)
spent på hvordan dyra kommer til å trives i det
nye fjøset.
SAMVIRKE #06 2020 31