Bla igjennom denne Felleskjøpetkatalogen som er gyldig fra 01.09.2020 til 30.09.2020 for å se de siste tilbudene. På 52 sider av de aktuelle ukentlige tilbudene kan du finne de beste varene fra Hobbyvarer, utstyr til fiksere og til hjemmetkategorien. Hvis du ønsker å spare på din neste handletur til Felleskjøpet, ikke glem å bla igjennom hele katalogen fra siden 1 til side 52. Hvis du ønsker å handle på en smart måte og spare på din neste handletur til Felleskjøpet, ikke gå glipp av de nyeste ukentlige kundeavisene som er full av flotte priser og fantastiske tilbud. Kom tilbake til Alle Tilbudsaviser hver dag for å sørge for at du ikke går glipp av flotte tilbud fra dine favorittforhandlere.
ØKT TILSKUDD TIL KORNANLEGG: Så
Fylkesvis fordeling av støtte til korntørker og lager fra Innovasjon Norge i 2020.
langt i år er det gitt nærmere 46 millioner
kroner i støtte til 74 ulike korntørker og
Endring i
driftsomfang (tonn)
Fylke
Innvilget
beløp
Antall
lager. Ca. 2 prosent av totalavlinga vil få nye
saker
gårdslager i år, viser de foreløpige tallene
fra Innovasjon Norge. Til sammenligning
ble det gitt snaue 25 millioner kroner til 58
Rogaland
600 000
1
150
prosjekter i 2018.
Viken
28 789 114
41
16 328
Innlandet
4 139 000
8
3 183
Vestfold og Telemark
9 935 500
18
5 265
Kamp om leiejorda
Men Skammelsrud rekker ikke alt. Han
Trøndelag
2 260 000
980
leier gjødselspredning med slange, men
sprøyter sjøl på egen jord og på fire leide
bruk i nærheten, til sammen 1 000 dekar
med ti års leiekontrakter. Det setter
banken pris på.
Totalsum
45 723 614
74
25 906
«Tidligere år har vi ikke vært i nærheten av
lignende korntørkebygging som vi har sett
de siste årene.»
- Kalkylen var på 750 dekar, og så kom
det en til på toppen. Kamp om leiejorda
i Rakkestad er stor. Grasprodusenter
med økologisk høy klarer å få bedre
dekningsbidrag enn oss, så det trekker
ikke ned leia. Alle vil ha 600 kroner per
dekar. Det er greit på den beste jorda,
men for dyrt for den dårligste. 600 er
nok i forhold til lønnsomheten i korn-
produksjonen.
Jørgen Høie
Korntørkespesialist i Felleskjøpet
- Silomonteringa skulle koste 450 000
kroner, og sånne timepriser har du ikke
som bonde eller gravemaskinsjäfør, sier
Skammelsrud.
- Det var fjoråret på mølla. Det var nok.
Én ting er at det er stengt en dag, men
Rakkestadanlegget var stengt i to uker i
strekk på grunn av innkommet rå vare.
Vi trøska 300 dekar høsthvete og fikk
tippa det i et lagerbygg på en annen gård,
hvor vi bråkjøpte plater og laget store
binger, fordi det var såpass tørt. Hadde
vi ikke funnet denne løsningen, hadde
alt skåret seg. I tillegg måtte vi leie en
beltetresker for å få treska noe vårhvete
som ble stående ute. Det var veldig bløtt
og ble ikke bra. Da bestemte jeg meg. Jeg
hadde vært innom tanken før, men da
ble jeg helt sikker. Det er fint med
sentrale anlegg, så lenge de ikke er stengt
når jeg trenger dem. Eget anlegg er alltid
åpent, sier Skammelsrud, og får støtte
fra Sven Arild Uvaag i Bondelaget.
I rute
Korntørka blir klar til treskinga. Alt
utstyr er koblet til strøm og testet. Det
mangler å få syklon utenfor veggen og få
flis på flisfyren. Varmeanlegget som er
ferdig, skal varme opp alle hus på gården
med vannbåren varme.
Han innrømmer å ha fått et noe anstrengt
forhold til åtte millimeters skruer etter å
ha skudd sammen anlegget.
- Det er noen tusen skruer. Gnagsåret
på hånda til Anders etter skruinga har
grodd nå. Vi skrur plantørke også. Der er
det to-tom-åtte med lekter og 7 000
treskruer på seks ganger hundre milli-
meter, så
blemmer i hånda. 40 000 skruer. Du vet
at det er mye skruer når de kommer på
paller. Vi skrudde sammen tre-fire
seksjoner på verkstedet i vinter og løfta
dem på plass med gravemaskin.
- Vi fyrer med eget virke og virke fra
anleggsvirksomheten, når vi grøfter
leiejord ved oppstart av leiekontraktene.
Vi har også tatt jordprøver av hele arealet
og GPS-kalka leiejorda første året, sier
Skammelsrud, som har vekstskifte med
korn og ryps. Proteinvekster har han
ikke prøvd enda, men det er aktuelt etter
hvert.
har alle i firmaet vann-
- Det er ikke enten sentrale eller lokale
anlegg. Det er både og. Vi vil fortsatt
ha mange kornbønder som ikke har
økonomi til å bygge tørke eller som vil
ha enklere tørkeløsninger. De vil fortsatt
levere på det sentrale anlegget. Men jeg
støtter de som vil bygge egne anlegg, ta
vare på egen produksjon, ha forutsig-
barhet og øke verdiskapingen på gården,
sier lederen i Østfold Bondelag.
Håpet er grønt
Ifølge bonden ser årets avling bra ut.
- Vi vårpløyer alt. En del av det på
leirjord på holer (rygger) ble for tørt. En
del aks er korte fordi det var lite vann
under skyting. Det retta seg etterpå. Det
kan bli bra korn. Avlingsmengde vet jeg
ikke. Det blir ikke helt mørkt, men ikke
like bra som i fjor. Vi har bare treska selv
i to år og hadde historisk dårlig avlinger
i 2018 og historisk bra avlinger i 2019.
Vi investerer hardt hele tida på denne
gården, og det er tøft når vi får slike år
som i 2018, hvor kornoppgjøret var en
million dårligere enn i 2019, og vi ikke en
gang fikk dekket kostnadene.
Fornøyd med støtten
Skammelsrud er fornøyd med støtten fra
Innovasjon Norge.
- Vi var heldige og fikk støtte til Tornum-
tørka. Vi fikk 20 prosent av total-
kostnaden inkludert bygget. På det
tidspunktet var det overproduksjon i
omtrent alle husdyrproduksjoner, men
penger igjen i potten til korntørker.
Itillegg fikk vi 35 prosent til bioenergi-
prosjektet, som ikke hadde blitt noe av
uten støtte fra Innovasjon Norge. Det
hadde vært rimeligere å bygge med
dieselfyr. Det er en stor investering, men
det må jo til for å ta vare på kvaliteten fra
1 000 mål, sier Skammelsrud.
Lei av skruer
Familien har skrudd siloene selv, og roga-
lendingen i departementet er imponert
over stor egeninnsats og lange dager med
fem gravemaskiner, gris og korn.
SAMVIRKE #06 2020 19