LANDBRUKSJUSS Dette bør du tenke på når du lager kåravtale En god kåravtale er viktig for at forholdet mellom den yngre og den eldre garde skal gå mest mulig knirkefnitt. Tekst: Mauritz Aarskog, Partner i Østby Aarskog Advokatfirma årrettigheter var det gamle bondesamfunnets pensjons- ordning. Selv om pensjons- forholdene har forandret seg i senere tid, så er kårytelser fremdeles vanlig i forbindelse med generasjonsskifte i landbruket. Kår- ytelsen er normalt beskrevet i kjøpe- kontrakten som inngås mellom kjøper og selger av en landbrukseiendom. Vår erfaring viser at det kan oppstå tvister om hva kårretten innebærer og omfatter. Derfor er det viktig at partene tenker nøye igjennom de ulike problemstillinger som kan oppstå før det avtales kårrett. Det er også viktig at avtalen er tydelig og klar på de punkter det kan oppstå VIKTIG AVTALE: Kårfolket er en viktig ressurs på mange gårdsbruk. En ordentlig kåravtale som ivaretar begge parter er et viktig utgangspunkt for å unngå konflikter. Illustrasjonsfoto: Camilla Mellemstrand. Kårrettens omfang Kårboligen bør angis klart i avtalen. I noen tilfeller er dette enkelt - kårboligen er en egen bolig, som kan beskrives i avtalen. Andre ganger er kårboligen en leilighet, del av bygning eller en etasje. I slike tilfeller er det viktig å beskrive kårboligen godt, slik at det angis hvilke deler av boligen som eksklusivt forbe- holdes kårfolket og hva som eventuelt skal deles. ved, brøyting og kommunale avgifter. En slik ordning var vanligere før i tiden enn det er nå, men det kan også nå være hensiktsmessig å inngå en avtale om bruttokår. For eksempel er det ofte en del maskiner og utstyr med i handelen, som gjør det effektivt for den nye eieren av gården å brøyte vei og utføre nød- vendig vedlikehold. Et annet aspekt er at kårfolket ofte er eldre, og dermed ikke like arbeidsføre som tidligere. uenighet om. Vær tydelig For å forebygge konflikter er det nød- vendig å være tydelig på hva som avtales, og hvordan det verdsettes. Selv om partene er vel forlikt ved inngåelse av avtalen, så kan forholdet forandres etter hvert som tiden går, helt til det i verste fall kan oppstå konflikter. Det hender også at gården etter hvert selges på nytt, slik at kårfolket må forholde seg til andre eiere enn sin egen familie. En god og klar avtale er derfor alltid klokt å utarbeide. En avtale om nettokår vil si at det er selger av gården som har ansvar for vedlikehold og løpende utgifter knyttet til kårboligen. Videre bør det angis hvilke andre deler av eiendommen som kårfolket har rett på. Er det en hage rundt kårboligen, så bør dette angis. Det samme bør garasje, garasjeplass, plass i låve eller verksted, og eventuelt andre deler av eiendommen som partene enes om at kårretten skal omfatte. Om det skal ytes brutto- eller nettokår er helt opp til partene å avtale. Hvilken type kår som ytes har regn- skapsmessige konsekvenser både for kjøper og selger. Ved en avtale om bruttokår får kjøper fradragsføre i sine regnskap de faktiske utgiftene knyttet til kåret, og selger, kårfolket, blir fordels- beskattet tilsvarende. Ved avtale om nettokår er det ikke utgifter å fradrags- føre i kjøpers regnskap, og heller ikke noen gevinst som blir fordelsbeskattet av selger. Det er flere sentrale punkter som bør adresseres i avtalen: Bruttokår eller nettokår Kåravtale kan inngås på to måter. Det kan avtales at kåret skal være et brutto- kår, eller at kåret skal være et nettokår. Grunnleggende premisser Partene i kåravtalen bør for god ordens skyld komme klart frem. Det bør fremgå at kåravtalen er personlig, og at den ikke kan omsettes. Det bør også fremgå at kåravtalen opphører dersom kårfolket flytter permanent fra kårboligen, for eksempel fordi de flytter på gamlehjem eller til en annen bolig. En avtale om bruttokår vil si at kjøper av gården, kåryter, har ansvar for alle kostnader knyttet til kårboligen. Slike kostnader er foruten vedlikehold av kårboligen for eksempel strøm, fyring/ 16 SAMVIRKE #06 2020